Tid-omregner

Hva et sekund egentlig er

Et sekund høres intuitivt ut — omtrent gapet mellom to hjerteslag — men den formelle definisjonen er alt annet enn folkelig. Siden 1967 har sekundet vært fastsatt som varigheten av nøyaktig 9 192 631 770 svingninger av strålingen som oppstår ved en overgang mellom to hyperfinnivåer i grunntilstanden til cesium-133-atomet. Hver atomklokke på jorda, hver GPS-satellitt, hvert finansielt tidsstempel tikker til syvende og sist mot dette tallet. Minuttet, timen og dagen er deretter menneskeskala-multipler lagt oppå, mens millisekundet, mikrosekundet og nanosekundet tjener elektronikk og fysikk der et hjerteslag er en evighet.

Kalendere, solur og den lange veien til UTC

Babylonske astronomer ga den moderne verden dens seksagesimale vaner — seksti sekunder, seksti minutter, tjuefire timer — lånt fra et tallsystem med grunntall 60 som ikke overlever noe annet sted i dagliglivet. Solur målte tilsynelatende soltid, som driver gjennom året fordi jordas bane er elliptisk. Mekaniske klokker tvang fram oppfinnelsen av midlere soltid, kodifisert mot slutten av 1800-tallet som Greenwich Mean Time. GMT ble igjen gradvis fortrengt av koordinert universaltid (UTC), innført i 1972, som styres av atomklokker, men holdes løst i takt med jordas rotasjon gjennom sporadiske skuddsekunder. I november 2022 stemte BIPM for å avvikle skuddsekundet innen eller før 2035 — en liten endring som stille vil forenkle en hel del programvare.

Tid i arbeid i verden

Børser handler i mikrosekunder, og høyfrekvensfirmaer i nanosekunder. Nettverksingeniører bryner seg på millisekunders rundturslatens. Astronomer foretrekker derimot det julianske året på nøyaktig 365,25 dager når de oppgir avstander som lysåret, fordi sivile år varierer i lengde. Australske lønnsutbetalinger gjøres fortsatt opp i en fjortendagers syklus, ett av de få stedene fjortendagersenheten overlevde sin britiske avvikling. Geologer arbeider i årtusener og megaår; partikkelfysikere i attosekunder; demografer i tiår og århundrer. Det samme ordet, år, kan bety et alminnelig år på 365 dager, et skuddår på 366 dager, et tropisk år (omtrent 365,2422 dager) eller et siderisk år — en påminnelse om at nesten ingen enhet over sekundet er virkelig konstant.

Stille feller i tidsregning

De fleste tidsfellene gjemmer seg i antakelsen om at enheter er ensartede.

1. En måned har ingen fast lengde — 28, 29, 30 eller 31 dager — så «30 dager» og «én måned» er ikke utbyttbare i kontrakter.
2. Et år i finans er ofte 360 dager (bankenes år) eller 365 dager avhengig av dagtellingskonvensjonen; et avvik kan forskyve renten med merkbare beløp.
3. Tidssoner og overganger til sommertid kan gi 23-timers eller 25-timers dager, og dermed ødelegge naiv subtraksjon av tidsstempler.
4. UTC er ikke en tidssone, men en referanse; lokal sivil tid er lik UTC pluss et avvik som selv kan endres ved politisk vedtak.